Apostlenes gjerninger - en innledning

Det er ikke bare bibelens bøker som fascinerer meg – også forfatterne. Det var Lukas som skrev ”Apostlenes gjerninger” (Acta), og jeg har skrevet om mitt forhold til denne forfatteren før (jfr Lukas og jeg).

Jeg har en enkel teori om hvorfor Lukas skrev. Selv om navnet på mottakeren, Teofilus, kan være en ”sekkebetegnelse” på alle som ”elsker Gud” eller er ”elsket av Gud”, tror jeg at han var en helt konkret person. Jeg tror Lukas ble kjent med ham da han kom til Rom, og jeg ville ikke bli overrasket om det var Lukas som introduserte ham for evangeliet og for Paulus.

Videre ser jeg ikke bort fra at Teofilus var vitenskapsmann slik som Lukas i følge tradisjonen var, og at han utfordret Lukas med et spørsmål: ”Hva er bakgrunnen for Jesusbevegelsen, og hvordan kom den og dere hit til Rom?” De to bøkene Lukas skrev er utgjør svaret - jeg leter etter spørsmålet. Dette er spekulasjoner fra min side og må forstås som det, men jeg synes teorien er interessant – og vil forfølge den litt videre:

Redaksjon

Måten Lukas har redigert stoffet på støtter en slik teori. Da han bestemte seg for å ta utfordringen, gikk han vitenskapelig fram. ”Nå har jeg gått nøye gjennom alt fra begynnelsen av og har besluttet at jeg vil skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilus, for at du skal forstå hvor pålitelig det er, det du er blitt undervist i.” (Luk 1:3-4)

Det er sannsynlig at han kjente til bl.a. evangeliet etter Markus samt andre tilsvarende skrifter, og at han derfor valgte evangelieformen for første del av sitt svar til Teofilus. Den andre delen, Acta, gir med sin oppbygning et svar på det fiktive spørsmålet om hvordan Jesusbevegelsen spredde seg til Rom. Det er fullt ut mulig å foreta en alternativ kapittelinndeling av Acta som ser slik ut:

• 1) Jerusalem-fasen - avsluttes slik: "Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en mengde prester ble lydige mot troen." 6:7
  
  
• 2) Judea, Galilea og Samaria - avsluttes slik: Menigheten hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den Hellige Ånd. 9:31
  
  
• 3) Lille-Asia (den første hedningemisjon) - avsluttes slik: Menighetene ble styrket i troen og vokste i tall for hver dag. 16:5
  
  
• 4) De første framstøt mot Europa og Asia befestes - avsluttes slik: "Dette fortsatte han med i to år, slik at alle som bodde i Asia, fikk høre Herrens ord, jøder så vel som grekere." 19:10
  
  
• 5) Europafokus - Avsluttes slik: "På reisen gjennom dette området oppmuntret han de troende med mange ord. Han kom så til Hellas." 20:2
  
  
• 6) Hvordan Paulus kommer til Rom - oppsummeres slik: "To hele år levde Paulus i huset han hadde leid seg inn i, og han tok imot alle som kom til ham. Han forkynte Guds rike og lærte frimodig om Herren Jesus Kristus uten at noen hindret ham." 28:30-31 - og kanskje var det i denne perioden han møtte Teofilus(???)
  

At boka avsluttes med at Paulus kommer til Rom og ikke sier noe om en eventuell reise til Spania (Rom.15:28), eller om hans martyrium, kan ha flere forklaringer, bl.a.:

• Paulus overlevde Lukas
  
  
• Dersom min teori om utgangsspørsmålet er riktig, er det naturlig for Lukas å stoppe når Teofilus selv er blitt en del ”Jesusbevegelsen” og kjenner det videre hendelsesforløp.

”Lesebriller”

Det er mulig å lese Acta med mange forskjellige ”briller”. Her er noen eksempler:

• Om vi bruker ”missiologiske” (kirkevekst) briller – kommer vi fort fram til den spennende inndelingen av Acta som vist over.
  
  
• Om vi bruker ”homiletiske” (taletekniske) briller, inneholder Acta en rekke taler av Peter, Stefanus og Paulus som gir oss et mønster for tidlig kristen forkynnelse – et bibelsk kerygma.
  
  
• Om vi bruker ”pneumatologiske” briller, får vi mye innsikt om hvordan Den hellig ånd virker på, i og gjennom den første menigheten. Noen hevder at ”Den hellig ånds gjerninger” hadde vært et bedre navn på boka enn ”Apostlenes gjerninger”.
  
  
• Om vi bruker ”ekklesiologiske” briller er det spennende å se hvordan de første kristne ”organiserte” seg og sin tjeneste. Den forteller hvordan de valgte ledere, innsatte diakoner og eldste.
  
  
• Om vi bruker ”konflikthåndterings” briller – er det spennende å se hvordan slike situasjoner ble angrepet – enten det dreier seg om praktiske konflikter (6:1ff), lærespørsmål (kap. 15:1ff) eller uenigheter om strategier (jfr. Barnabas og Paulus før den andre misjonsreise 15:36ff).
  
  
• Om vi bruker "universalitets" briller - er den stadig framvoksende bevisstheten om evangeliets universelle gyldighet et interessant studium jfr. «Det var nødvendig å forkynne Guds ord til dere først. Men siden dere avviser det og selv ikke finner dere verdige til det evige liv, så går vi nå til hedningene.» 13:46

Dette er bare noen eksempler på ”briller” det er mulig å bruke når en leser Acta. Jeg kan bare ønsker deg lykke til med videre studier!